Forfatter
Roger Ingebrigtsen

Publisert
22/9/17

kart-nn

En region på verdenstoppen

Det er ikke så ofte våre fylkespolitikere hører høye heiarop fra sine innbyggere. Nå har de sjansen til å vise storhet. Finnmark og Troms kan bli fortellingen om moderne, politisk lederskap.

Stortingsvalget har avklart at det blir en sammenslåing av våre to nordligste fylker. Stemningen er avventende. Tenk så stilig det ville vært om de 72 fylkespolitikerne i de to fylkene fra nå av bestemmer seg for å vise hvor mye vi kan få til når det virkelig gjelder.

Respekt
Respekten må gå begge veier. Troms og særlig Tromsø kan ikke bruke kjøttvekta som hovedargument i forhandlingene. Det finnes få eksempler i verden på at forhandlinger mellom folk, regioner eller land blir vellykket gjennom en «vi-er-størst-strategi».

Selv om det bor relativt få i Finnmark, er det mange sider ved dette fantastiske fylket som gjør det stort.

Geografien er enorm. Geopolitikken er en sterk driver (møtet med Russland og stormaktene). Det flerkulturelle perspektivet (møtet mellom det russiske, det samiske, det norske, det finske) definerer Norge som nasjon. Vi er i et landskap der hav møter vidde, folk møter folk og storpolitikken har skapt dype spor.

På samme måte bør folk i Finnmark prøve å se Troms som noe mer enn en arrogant storby. Jeg opplever Tromsø som en nordnorsk smeltedigel. Og det er et betydelig internasjonalt kompetansemiljø som Finnmark og resten av verden trenger.

Her bor folk fra hele landsdelen og hele verden. De aller fleste i Tromsø har lyst til å være lagspillere med resten av regionen.

Ambisjon
En ny region må uttrykke en visjon og ambisjon som er krevende å nå. Det må være så tungt å strekke seg etter den, at vi virkelig må ta i for å lykkes.

Med våre avstander og spredte bosettingsmønster kan vi bruke digital teknologi til å snu verden på hodet. Trenger vi egentlig en klassisk hovedstad? Kan tvert i mot byene jobbe i et politisk og digitalt nettverk?

Med våre havressurser, mineraler og natur kan vi skape noe stort for oss selv og for resten av verden. Vi har potensial til å være en global driver for det grønne skifte og for implementering av ny teknologi.

Den nye regionen skal være mye, mye mer enn summen av dagens to fylkeskommuner. Den nye regionen skal definere mål og ønsker som nasjonale myndigheter dels skal like og dels skal være vanskelig å imøtekomme i forhandlinger. Legg lista høyt både hva oppgaver og ambisjoner gjelder.

Teknologi
Om det er ett sted i verden en region bør ha ambisjon om å være verdensledende på teknologi, ja da er det her.

Med våre avstander og spredte bosettingsmønster kan vi bruke digital teknologi til å snu verden på hodet. Trenger vi egentlig en klassisk hovedstad? Kan tvert i mot byene jobbe i et politisk og digitalt nettverk?

Trenger innbyggerne å forholde seg til hvor disse funksjonene ligger? Nei, de skal møte sine byråkrater og politikere enkelt via nettet og bestille sine tjenester digitalt. Alt ligger til rette. Og vi har mennesker i Nord-Norge som vet hvordan det kan gjøres.

Gjennom et langt liv i politikken vet jeg at forhandlinger er krevende. Det skal vi ha stor forståelse når Ragnhild Vassvik, Willy Ørnebakk og resten av våre folkevalgte og administrasjon går i gang med samtalene.

Jeg er likevel optimist. De kommer til å lykkes. Og navnet får bli det det blir. Vi velger sjelden livspartner ut fra navn. Men heller ut fra hva vi tenker, hva vi gjør og hva vi sier.