Forfatter
Agenda Nord-Norge

Publisert
08/09/17

16-9_forside_arbmarked

Fem ubalanser i Nord-Norges arbeidsmarkeder

Denne utgaven av KB spesial ser nærmere på noen sentrale utfordringer i det nordnorske arbeidsmarkedet.

Til tross for gode tider i nordnorsk økonomi med lav ledighet og høy økonomisk vekst, sliter hele landsdelen med store utfordringer knyttet til ubalanser i arbeidsmarkedet. Noen av dem finner vi nærmest i alle landsdelens regioner, mens andre er mer nærings- og regionspesifikke.

Arbeidsmarkedet preges av fem tydelige ubalanser:

  1. Stor mangel på helse- og omsorgspersonell i alle typer regioner
  2. Den høyeste arbeidsledigheten finnes blant industriarbeidere
  3. I mindre befolkningstette regioner er det en markant økning i arbeidssøkende ingeniører og IKT-arbeidere
  4. Byene i Nord-Norge mangler personer med høyere akademisk utdanning
  5. Mange arbeidsledige per utlyst stilling i bygg og anleggsbransjen

Ubalansen i ulike regiontyper

I rapporten deles Nord-Norge inn i fire regiontyper og sett på hvordan arbeidsmarkedet

  • Byregioner (Bodø og Tromsø)

Arbeidsmarkedet i byregionene er velfungerende og ledigheten er generell lav i alle yrkesgrupper. Likevel er det en økende ledighet i industrien og etterspurt kompetanse i helsesektoren sammenfaller ikke med de lediges.

  • Småbyregioner (byer som Harstad, Mo i Rana, Mosjøen, Narvik, Alta og Hammerfest)

Her er det høyest ledighet i industrien og jobbutsiktene for ingeniører, IKT-fagarbeidere samt bygg- og anleggsarbeidere er dårligere her. Også de mindre byregionene trenger helsepersonell.

  • Bygdesenterregionene (blant annet Brønnøysund, Svolvær, Andenes og Vadsø)

Generelt er arbeidsledigheten i bygdesenterregionene noe høyere enn i byene. Også her er ledigheten størst blant industriarbeidere, men i motsetning ovennevnte regionene er dekningen av helsearbeidere god.

  • Distriktsregionene (regioner der det ikke finnes tettsted med flere enn 2500 innbyggere)

I distriktsregionene har flere yrkesgrupper høyere ledighet enn de mer befolkede regionene. Her er også arbeidsmulighetene for ingeniører og IKT-arbeidere enda mer utfordrende enn i bygdesenterregionene. Distriktsregionene opplever også en mangel på helsepersonell, men gapet er nesten lukket.

Mange ledige arbeidstakere innenfor én yrkesgruppe, tyder på at regionen har en ubalanse gjennom et overskudd av denne typen arbeidere.

Utsiktene fremover

På kort og mellomlang sikt er det ingen tegn til at tilgangen på helsefagarbeidere og lærere vil bli bedre de nærmeste årene. I industrien er det også få tegn som drar i positiv retning. Samtidig øker optimismen i næringslivet og bedriftene forventer bemanningsvekst. Det er også en kraftig reduksjon i antall uføretrygdede i nord, noe som vil øke tilgangen av nødvendig arbeidskraft.

Tilgang på kompetent arbeidskraft er en kritisk forutsetning for videre økonomisk vekst i Nord-Norge.

Anslag viser at Nord-Norge vil trenge 25 000 flere sysselsatte i 2030. Det vil derfor bli betydelige utfordringer med å finne nok relevant arbeidskraft fremover. Uten kraftig økning i tilflytting fra resten av landet og/eller innvandring, vil ubalansene i Nord-Norges arbeidsmarked bli enda større på lang sikt.

Hvordan fjerne ubalansene?

Hovedproblemet er at det er for få folk tilgjengelig, dernest at en del av arbeidsstyrken har feil eller for lite kompetanse.

Rapporten peker på at det kan arbeides langs fire linjer:

  • Tilby mer relevante utdanningsmuligheter i landsdelen, slik at de unge blir boende
  • Jobbe aktivt for å styrke rekrutteringen av innvandrere og innflyttere sørfra
  • Jobbe systematisk med å utvide arbeidsmarkedsregionene ved å utbedre infrastruktur og stimulere til økt mobilitet
  • Jobbe systematisk med å gjøre næringslivet mer attraktivt for nye arbeidstakere, gjennom vekst og innovasjon

For å lese mer om disse ubalansene og hva vi kan gjøre for å fjerne dem kan du gå til Konjunkturbarometer for Nord-Norge eller du kan laste den ned her.