Forfatter
Anette Davidsen

Publisert
28/3/17

Konkursbilde

Myter om konkurs og lynne nordpå

I DN 12.mars blir leserne fortalt at Nord-Norge har langt høyere konkursrater enn resten av landet. Særlig skal ratene være høyere enn på Sørlandet (45 prosent over), for årene 2001-2016. For å underbygge tallene intervjues professoren og næringslivslederen. Begge peker på at det er det nordnorske sinnelaget som er forklaringen.

Problemet er bare at tallene gir et annet bilde enn våre tall gjør. Tall fra SSB for perioden etter 2008 viser at de tre fylkene i Nord-Norge ikke har høyere konkursrate (se figuren). Vi har dessverre ikke tilgang til tall for årene før 2008, men det er i alle tilfelle langt tilbake i tid.

Vi har stor faglig respekt for både Barlindhaug og Lien, men her er de blitt bedt om å forklare et fenomen som ikke lenger finnes. Nordnorsk økonomi og næringslivet i landsdelen har de siste årene vist en imponerende vekstevne, og landsdelen har nå lite til felles med bildet av en den sutrete og wienerbrød-gomlende fiskeren man likte å presentere i forrige årtusen.

Siden 2007 har den årlige veksten i BNP ligget nesten et prosentpoeng høyere enn i resten av landet.

Med en økonomi som vokser så fort skulle man kanskje forventet høyere dynamikk og flere konkurser i næringslivet. Men som sagt, det ser vi ikke tegn til.

Vi har gjort noen enkle analyser av sammenhengen mellom konkursrater og egenskaper ved næringslivet i fylkene for perioden 2008 til 2014. Det er grunn til å tro at konkurshyppigheten øker der man finner små foretak. Våre analyser viser at det er tilfelle, særlig for fylker som har en høy andel med bedrifter som har én eller ingen ansatte.

Konkursrater kan også tenkes å avhenge av næringssammensetningen. I næringer der priser og konjunkturer svinger mye, kan man vente at konkursratene er høyere. I våre og DNs analyser finner vi tegn til at en stor bygge- og anleggsindustri øker konkursratene noe (men ikke mye).

Det er litt uklart hva som er kildene bak tallene som DN bruker for perioden 2001-2016, men vi antar at det er SSB. I alle tilfeller er forskjellene mellom fylker ikke lenger relevante.

Det er et viktig poeng at konkursrater sier lite om bedriftsavvikling og bedrifters død i næringslivet. Dette er fordi det er så få bedrifter som velger å avvikle i form av konkurs. De legges heller bare ned eller på is. Hvert år slås cirka én prosent av bedriftene her i landet konkurs, mens mer enn ti prosent avvikles.

Uansett er det andre faktorer enn sinnelag og lynne hos innbyggerne i et fylke som avgjør bedriftenes evne til å overleve.

Roger Ingebrigtsen, Agenda Nord-Norge og Leo A. Grünfeld, Menon Economics

Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 17.03.2017.